Jeg har valgt å tolke Bergprekenen. Teksten er så lang, så hvis du er interessert i å lese står den i matteusevangeliet, kap. 5-7
Teksten hører hjemme i kristendommen, og er hentet fra Matteus-evangeliet, en av fire evangelier som beskriver Jesu liv, hans siste dager, døden ved korsfestelsen og oppstandelsen. Bergprekenen er trolig skrevet av Matteus eller en av elevene hans mellom år 70- og 80 e.kr. Jesus gir her en ny tolkning av de gamle lovene og profetene.
På en av reisene til Jesus, taler han til folket fra et berg. Noen temaer han tar opp er:
- Man skal gjengjelde ondt med godt: ”om noen slår deg på høyre kinn, vend også det andre til.” Han går altså bort fra ”et øye for et øye” (hevn)-metoden.
- Man skal ikke dømme ”dere skal selv dømme etter den dom dere feller over andre.” Altså er det bare Gud som kan dømme.
- Jesus mener den gylne regel er loven og profetene i en sum.
Bergprekenen tar opp symboler som ”salt” og ”lys”. Saltet symboliserer menneskene. Om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Jesus omtaler menneskene også som ”verdens lys”. Med dette mener han at lyset fra hvert enkelt menneske skal skinne for de andre menneskene i verden, slik at de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen.
Teksten har hatt betydning for kirkens lære så vel som for enkeltpersoner. Den russiske forfatteren Leo Tolstoj tolket den bokstavelig og lot den være grunnfjellet i sin lære. I hans kristne anarkisme ser vi derfor at konsekvensen av at man ikke skal dømme er at domstolene går bort, og det samme med militæret og politiet siden man skal gjengjelde ondt med godt, altså ikke gjengjelde vold med vold. Denne ikke-voldslæren har hatt stor betydning for Gandhis frigjøringsbevegelse i India og Marthin Luther Kings og afroamerikanernes borgerettskamp i USA.
"Den siste Nattverd" av Leonardo Da Vinci
Den siste Nattverd er malt av Leonardo Da Vinci, og henger i Santa Maria delle Grazie i Milano. Som bildet antyder, befinner vi oss i kristendommen. Maleriet er fra en scene i bibelen, fra det nye testamentet. I midten av maleriet sitter en mann med langt brunt hår. Han har på seg en rød drakt med en grønn kledning. Det er denne mannen som skal forestille Jesus. Rundt Jesus sitter 12 disipler. De ser redde ut, og unngår på en måte mesteren sin. Maleriet forestiller øyeblikket Jesus sier til disiplene sine:
Now when the even was come, he sat down with the twelve.And as they did eat, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?And he answered and said, He that dippeth his hand with me in the dish, the same shall betray me.--Matthew 26
Disiplene reagerer alle med redsel med tanke på at noen skal bedra deres mester ved spisebordet. Kvelden før Jesus ble bedratt av Judas, en av disiplene, samlet han dem sammen for å spise, og fortelle dem at han viste hva som skulle skje og vasket føttene deres. Det at han vasket føttene deres symboliserte en gest der alle var like under samme øye under Gud. Når de spise og drakk sammen, gav Jesus disiplene instruksjoner om hvordan de skulle spise og drikke i framtiden, til minne om han.
I bildet kan man tydelig se at Jesus og døperen Johannes lener i hver sin retning og danner en ”V”, som er det gamle symbolet for det kvinnelige, og det danner deler av bokstaven "M", noe som skal tyde på at Leonardo Da Vinci satt med kunnskapen om at Jesus egentlig var gift med Maria Magdalena, en av de som fulgte læren hans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar