Jeg har valgt å ta for meg Buddhismen og Islam.
Den rituelle dimensjonen
Alle troende utfører handlinger som er knyttet til religionen sin, og disse handlingene kalles riter. Eksempler på slike handlinger kan være bønn, pilegrimsreise, skriftlesing og dans.
I Islam følger de rituelle bønnene (salah) som skal bes fem ganger i løpet av et døgn. De rituelle pliktbønnene skal bes i retning mot Kaba i Mekka, som er verdens religiøse sentrum for muslimene. Denne riten er også en symbolhandling, der for eksempel muslimene viser ved å berøre pannen i bakken, at de underkaster seg Allahs vilje. I Islam er bønnene en av de fem søylene, og felles for dem er at man underkaster seg Allahs vilje. Dermed er den rituelle dimensjonen veldig viktig i Islam. Jeg kan også nevne pilgrimsreisen, som også er en del av de fem søylene. En muslim må utføre en gang i løpet av livet sitt pilgrimsreisen til Mekka. Gjennom fem intense dager utfører de en rekke ritualer i og rundt den hellige byen. De tre andre søylene for å nevne dem er fasten, velferdsbidraget og trosbekjennelsen.
Innen Buddhisme er meditasjon foran en statue av Buddha et viktig ritual. De mediterer for å oppnå nirvana. Det at mange buddhister feirer Buddhas fødsel er også et minneverdig ritual.
Opplevelsesdimensjonen
For mange troende er det de religiøse følelsene og erfaringene som er det viktigste i religionen.
I Islam har pilgrimsreisen en viktig funksjon. Opplevelsen av det å stå i et globalt fellesskap med tusen andre muslimer sies å være et av de sterkeste inntrykkene en muslim forteller om etter å ha utført pilgrimsreisen. En annen side ved Islam som inngår i opplevelsesdimensjonen må være den islamske mystikken; sufismen. Der tilhengerne av denne retningen gjennomfører meditasjon, dans og sang i håp om å komme nærmere Allah. Den opplevelsen en muslim opplever ved å komme i kontakt med Allah er derfor viktig i opplevelsesdimensjonen.
I Buddhismen er opplevelse av utilfredshetens som følge av begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon. På den måten finner de ro og innsikt i seg selv, som igjen leder til nirvana.
Den materielle og estetiske dimensjonen
De religiøse følelsene jeg har snakket om kan komme til uttrykk gjennom for eksempel dans, poesi, og kunsteriske uttrykk som maleri, skulptur og arkitektur. Religioner har sine egne bygninger av betydning som er laget for religiøse formål.
I Islam er Moskeer som peker mot helligdommen Kaba i Mekka, som gir rom for felles bønn. I Islam følger også ulike former for ornamentikk, som er en kunstform spesielt rettet mot moskeer og annen arkitektur. Er spesielt ”utbredt” i teppekunsten. I Buddhismen har templer og klostre med Buddha i sentrum en viktig funksjon. Et eksempel på dette som er det mest typiske byggverket innen buddhistisk arkitektur er Stupaen. Stupaen er en tempelliknende figur med sirkler som grunnform. Sirkelen kan representere helhet og fullkommenhet, men også fred og frihet fra den materielle verden. Stupaene hører til i klosteranlegg, templer og ute i naturen.
Fortellingsdimensjonen
I Islam står fortellingene om Muhammed og profetene sentralt. Koranen er først og fremst en hellig bok om hva Muhammed forsynte, mens Hadith er sammenlikninger av fortellinger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet han hadde fått åpenbart.
Etter Buddhas død ble alle tekstene om Buddhas lære resitert av 500 munker. Alt som ble skrevet ned ble samlet til Tripitaka (”De tre kurvene”) I Buddhismen bygger fortellingsdimensjonen på den andre av ”De tre kurvene”. Den første kurven handler om disiplinen som gjelder for klosterlivet, den andre handler om Buddhas lære i form av hans taler og samtaler, og den tredje og siste rommer lengre tekster om filosofiske og psykologiske emner.
Læredimensjonen
Ut av fortellingsdimensjonen vokser ofte religionens lære.
I Islam er verden skapt av Allah, og naturlovene er hans vilje lagt inn i naturen. De sju trosartiklene er et sentralt element i islams læremessige dimensjon og lyder slik:
o Troen på Allahs enhet
o Troen på Allahs engler
o Troen på Allahs bøker
o Troen på Allahs profeter
o Troen på dommens dag
o Troen på forutbestemmelse
o Troen på livet etter døden.
Trosartiklene har Allah og hans virksomhet som sitt fokus. De dreier seg om Allah selv, hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden. Derfor handler hver av trosartiklene om viktige sider ved forståelsen av Allah i Islam.
Over til menneskesynet er mennesket Allahs forvalter, og alle skal stå i regnskap overfor Allah for sine liv på dommens dag. Kvinner og menn har som i Buddhismen lik verdi.
”De fire edle sannhetene” er en viktig del av buddhismens læremessige dimensjon. De er resultatet av Buddhas grunnleggende filosofiske analyse av virkeligheten, hvor analysen ble gjort på grunnlag av selvinnsikt og selvstendig tenkning, og ikke på grunnlag av åpenbaringer fra gudene. ”De fire edle sannhetene” er en del av virkelighetsoppfatningen. De handler om utilfredsheten (lidelsen), dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør. Årsaken til utilfredsheten er begjær, det at vi hele tiden har behov, og vil dekke disse behovene. Når vi ikke får det som vi vil blir vi utilfredse. Altså som igjen er et resultat av egoisme, hat og misunnelse. Dette fører til dårlig karma. Om vi klarer å slukke dette begjæret kan vi oppleve nirvana (frelse). Nirvana er harmoni, balanse og ro. Nirvana er det eneste evige i tilværelsen, alt annet er foranderlig. Over til menneskesynet: Mennesket har ingen guddommelig sjel, alt i mennesket er i forandring hele tiden. Menn og kvinner har samme verdi. Den buddhistiske lære er universell i den forstand at den gjelder for alle mennesker og dets tilstand omfattet i prinsippet alle mennesker
Etisk dimensjon
Allah åpenbart sin vilje, for at flest mulig mennesker skal gjøre det rette, slik at de kan leve et godt liv. I Islam finnes denne veiledningen først og fremst i Koranens tekster og i profeten Muhammed, som er et forbilde for muslimers liv. På dette grunnlaget organiseres den islamske etikken i fem grunnlegende kategorier: Hva som er…
1) Påbudt
2) Anbefalt
3) Nøytralt
4) Frarådt
5) Forbudt
I Buddhismen er rett praksis/moral en del av den åttedelte veien. Den inneholder bl.a. all etikken (regler for munker og nonner) om hvordan de skal leve. Rett moral begynner med talen, som følger naturlig etter tanken. Dermed festes oppmerksomheten på handlingene. Her er målet at man ikke skal la seg styre av grådigheten og begjæret når man handler. I dette inngår de fem forbud, som tilvarer de fem første løftene i ordinasjonen: forbudene mot å ta liv, mot å ta det som ikke blir gitt, mor forbudt seksuell aktivitet, mot urett tale og mot berusende drikker.
Sosiale dimensjonen
I Islam kan jeg trekke fram en av de fem søylene som berører denne dimensjonen. Muslimer som har formue over et visst nivå, plikter å gi 1/40 (2,5%) årlig til dem som ikke har nok å leve av. Dette kalles velferdsbidraget. Dette fører til en viss overføring av midler fra de rikeste til de fattigste og berører dermed også den sosiale dimensjonen
Familien er ifølge Islam den grunnleggende enheten i samfunnet, og familien er derfor sentral i islams sosiale dimensjon. Ekteskapet er både en rett og en plikt
Moskeene er samlingssteder for felles bønn, først og fremst for fellesbønnen om fredagen. Mange moskeer fungerer også som samfunnshus med en rekke sosiale funksjoner. Alle muslimer utgjør ett stort fellesskap.
I Buddhismen kan fellesskapet deles inn i fire grupper: Ordinerte munker og nonner, og leke menn og leke kvinner. Lekfolk gir gaver til munkene. Det er et ritual som viser en viktig side ved det sosiale livet i buddhismen. Munkene har forpliktet seg gjennom ordinasjonen til å bruke alle sine krefter på å praktisere religionen, og skal derfor ikke arbeide for å produsere sin egen mat. Lekfolket er med på å gjøre dette mulig for munkene gjennom å gi dem gaver og bidrar op den måten til munkenes innsats.
1 kommentar:
Saudações de Lisboa, Portugal
Legg inn en kommentar