4. April:

Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse

Hvorfor ble Islam delt i ulike retninger?
Sunni-islam omfatter omkring 85 % av alle muslimer, og Shia-islam omfatter de resterende 15 %. Betegnelsen sunni-islam kom først i alminnelig bruk på 900-tallet, og markerer en avgrensing i forhold til shia. Utgangspunktet var striden om kalifverdigheten. Muhammed selv skal ikke ha gitt noen retningslinjer for hvordan fellesskapet skulle ledes eller hvem som skulle overta lederrollen etter hans død. På den ene siden som utpekte profetens fetter og svigersønn Ali ibn Abi Thalib som fellesskapets leder, ble kalt ”Alis parti”. Den var overbevist om at profetens nærmeste slekt, hadde en selvfølgelig rett til å styre. Den andre siden hevdet at det var fellesskapets sak å velge en leder, fortrinnvis fra den mektige Quraish-stammen. Dette skulle bli det sunni-islamske standpunktet. Etter Alis død ville ”Alis parti” at hans eldste sønn Hasan, skulle bli ny leder, men den mektige guvernøren i Damaskus ble valgt i stedet. Etter guvernørens død forsøkte Husain, Alis yngste sønn, å bli valgt. Men guvernørens sønn Yazid ville også bli kalif, og det endte med at Husain ble drept av Yazid. Yazid ble kalif, og splittelsen mellom sunni og sjia var ikke til å unngå.


Sjia
Sjiamuslimene fant sine ledere blant Muhammeds etterfølgere. De byttet ut kaliftittelen med imam, som betyr ”leder”, og Ali, Hasan og Husain blir regnet som de tre første imamene. Imamen ble sett på som en inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt.
Sjia ble etterhvert splittet opp i flere retninger fordi de ikke ble enige om hvem som var den riktige imamen etter bestemmelsene. Hovedretningen kalles tolver-retningen, fordi man regner med at det til sammen stod fram 12 imamer. En annen retning kalles sjuer-retningen. Har fått navnet sitt på grunn av spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Denne retningen mener at en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.
Sjia fikk sine egne høytider, bl.a. Ashura, som minner muslimene slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Husain ble drept av Yazid. Markeres en måned etter pilgrimsreisen.

Sunni
Denne retningen har ikke blitt delt opp i flere pga. en metode som ble utviklet på 800-tallet. Den lærde ash-Shafi la frem et forslag om å en felles måte å arbeide på, ved å utforme islams lære og lovregler fra fire kilder: Koranen, Muhammeds sunna (som finnes i Hadith), enighet og analogi.

Sufismen
Debatten mellom filosofene og teologene hadde en tendens til å begrense religion til tørr rasjonalitet. Det fikk mange tenkere til å søke tilflukt i mystisismens spirituelle himmel. De tidlige mystikerne pleide å reise fritt omkring iført en ullkledning som de tok navnet sitt etter: sufiene. Sufisme er den mystiske tradisjonen i islam, og en sufi er en som søker gudserfaring og streber etter fullkommenhet. Sufismen kan beskrives som en inderliggjøring og intensivering av tro og rituelt liv. Sufismen vokste fram tidelig i historien, og ble raskt en av islams mektigste bevegelser og har satt dype spor i religiøs tenkning og praksis. Sufi-miljøene fremmet alle former for kunstnerisk virksomhet – fra musikk og rituell dans til kalligrafi, miniatyrmaleri og arkitektur. Litteraturen, og i særlig grad poesien, fikk en helt spesiell plass, og noe av det mest nyskapende både i persisk og arabisk poesi ble til som en del av denne tradisjonen. Sufiene fører sitt budskap tilbake til profeten selv, og deres utgangspunkt var selvsagt Koranen – og deres tekstforståelse dannet grunnlaget både for menneskesyn og rituell praksis. Sufismens koranforståelse hviler på tanken om tekstens skjulte mening, dvs. at teksten har et hemmelig budskap man bare kan tilegne seg gjennom opplæring, innvielse og egenerfaring.