6: Juni:

Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.

Jesus og Muhammed har hatt stor innflytelse på vår verden. Dette kan sees i sammenheng i verdens to største religioner: kristendommen med 2 milliarder tilhengere og islam med 1,3 milliarder.

Gjennom livet til Muhammed og Jesus hadde de noen likheter. Begge var førstefødte sønner, de ble profetert over mens de var barn, begge hadde søskenbarn som presenterte dem for offentligheten, begge ble avvist på stedet de kom fra og vokste opp, begge ble etterfulgt og hjulpet av tolv disipler. Betydningen de hadde for kristendommen og Islam må vi se i arven de etterlot seg, og arbeidet de gjorde for å fremme sitt budskap, og hvordan tilhengerne reagerte.

Muhammed og Jesus fikk åpenbaringer, der de ble kalt til å bringe et budskap fra Gud til verden. Muhammed fikk sin første åpenbaring fra engelen Gabriel, der budskapet var at man skulle tilbe en Gud, Allah. I begynnelsen holdt Muhammed og andre muslimer en lav profil. De dro ut i ørkendalene utenfor byen for å be slik at folk ikke skulle se dem. I tre år fortsatte Muhammed i stillhet med denne praksisen. Jesus begynte sin gjerning på en helt annen måte. Jesus fortalte at han var Guds sønn, at han hadde nøkkelen til et rett forhold til Gud, og som ville føre til evig liv. Både Jesus og Muhammed ble avvist i sin hjemby og av sine religiøse lederne. Muhammed og hans tilhengere vendte tilbake til Mekka etter at lederne avgjorde at det var galt å behandle egne slektninger på en slik måte de gjorde. De fortsatte og praktisere Islam i Mekka. Muhammed begynte å arbeide med tolv nye ledere for å forberede dem til å spre islam over hele Arabia. På samme måte valgte Jesus seg tolv menn som ble hans nærmeste medarbeidere. Jesus forklarte dem snart hvordan de selv kunne utbre evangeliet. Fikk motstand, men begge klarer å bekjempe onde krefter, og spre budskapet sitt. Mot slutten av livet var både Muhammed og Jesu innflytelse på det høyeste.

Under en pilgrimsreise holdt Muhammed en preken for sitt folk. Muhammed truer med ydmykelse og forfølgelse av dem som var uenig med ham. Innholdet i denne prekenen står i sterkt kontrast til Jesu Bergpreken der han sier: ”Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere”. Jesus talte aldri om å kjempe fysisk i Guds navn, og derfor lovet han selvsagt heller aldri noen belønning for å gjøre det. Men Jesus talte mye om belønning for dem som nektet å kjempe fysisk. Denne forkynnelsen kan oppsummeres i en av talene Jesus holdt; Bergprekenen.

Jesu siste preken la vekt på å forklare hans oppstandelse, og han oppmuntret disiplene til å utbre evangeliet. Så lovte Jesus å hjelpe etterfølgerne ved å sende en kraft over dem. Kristne tror dette er Den Hellige Ånd. Etter dette ble Jesus tatt opp til himmelen og viste deg ikke for disiplene igjen.

5. Mai:

Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Den kristne bibelen inneholder to samlinger av skrifter som i kristen tradisjon blir kalt for det nye testamentet og det gamle testamentet. Det gamle testamentet (på latin, Vetus Testamentus, som betyr ”den gamle pakt”) er første del av kristendommens skrifter i bibelen. Den er i hovedsak nesten identisk med jødenes hellige skrift. Denne samlingen av skrifter er en samling av flere bøker skrevet over en lang periode. Man regner med at det er 46 bøker. Denne boksamlingen inneholder de fem mosebøkene, de historiske bøkene, de seksten profetbøkene og de poetiske bøkene. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden - og som delvis blir oppfylt i Det nye testamentet.

Det nye testamentet er den andre delen av den kristne bibelen, og består av apostlenes gjerninger, brevene, Johannes åpenbaring og evangelieskriftene. Skriftene handler om Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av bibelens normative skriftsamling.

Forskjellen på det gamle- og det nye testamentet er at det gamle er skrevet på hebraisk og det nye er skrevet på gresk. Jødedommen har det gamle testamentet men ikke det nye. For det nye handler om Jesus Kristus. Jødedommen godtar ikke Jesus som Messias (guds sønn) den som skal komme og frelse menneskeheten.

Over til påstanden: ”Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?”

Mange mener det ikke eksisterer noen motsetning mellom bibelen og kristendommen på den ene siden, og vitenskapen på den andre side. Mange vitenskapsmenn er kristne og visa versa. Bibelske tekster kan sees på som tekster av mennesker som var inspirert av Gud, ikke nødvendigvis at de visste sannheten om hvordan skapelsen faktisk foregikk. Det finnes også de som heller over mot fundamentalismen og som derfor mener at alt som står i Bibelen er sant og bokstavelig. F. eks. at Gud skapte verden for 6000 år siden. Viten om Gud, mener mange, er religionens felt, men at lovmessigheter i vårt kjente univers, kan beskrives med vitenskapens lover.

4. April:

Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse

Hvorfor ble Islam delt i ulike retninger?
Sunni-islam omfatter omkring 85 % av alle muslimer, og Shia-islam omfatter de resterende 15 %. Betegnelsen sunni-islam kom først i alminnelig bruk på 900-tallet, og markerer en avgrensing i forhold til shia. Utgangspunktet var striden om kalifverdigheten. Muhammed selv skal ikke ha gitt noen retningslinjer for hvordan fellesskapet skulle ledes eller hvem som skulle overta lederrollen etter hans død. På den ene siden som utpekte profetens fetter og svigersønn Ali ibn Abi Thalib som fellesskapets leder, ble kalt ”Alis parti”. Den var overbevist om at profetens nærmeste slekt, hadde en selvfølgelig rett til å styre. Den andre siden hevdet at det var fellesskapets sak å velge en leder, fortrinnvis fra den mektige Quraish-stammen. Dette skulle bli det sunni-islamske standpunktet. Etter Alis død ville ”Alis parti” at hans eldste sønn Hasan, skulle bli ny leder, men den mektige guvernøren i Damaskus ble valgt i stedet. Etter guvernørens død forsøkte Husain, Alis yngste sønn, å bli valgt. Men guvernørens sønn Yazid ville også bli kalif, og det endte med at Husain ble drept av Yazid. Yazid ble kalif, og splittelsen mellom sunni og sjia var ikke til å unngå.


Sjia
Sjiamuslimene fant sine ledere blant Muhammeds etterfølgere. De byttet ut kaliftittelen med imam, som betyr ”leder”, og Ali, Hasan og Husain blir regnet som de tre første imamene. Imamen ble sett på som en inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt.
Sjia ble etterhvert splittet opp i flere retninger fordi de ikke ble enige om hvem som var den riktige imamen etter bestemmelsene. Hovedretningen kalles tolver-retningen, fordi man regner med at det til sammen stod fram 12 imamer. En annen retning kalles sjuer-retningen. Har fått navnet sitt på grunn av spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Denne retningen mener at en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.
Sjia fikk sine egne høytider, bl.a. Ashura, som minner muslimene slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Husain ble drept av Yazid. Markeres en måned etter pilgrimsreisen.

Sunni
Denne retningen har ikke blitt delt opp i flere pga. en metode som ble utviklet på 800-tallet. Den lærde ash-Shafi la frem et forslag om å en felles måte å arbeide på, ved å utforme islams lære og lovregler fra fire kilder: Koranen, Muhammeds sunna (som finnes i Hadith), enighet og analogi.

Sufismen
Debatten mellom filosofene og teologene hadde en tendens til å begrense religion til tørr rasjonalitet. Det fikk mange tenkere til å søke tilflukt i mystisismens spirituelle himmel. De tidlige mystikerne pleide å reise fritt omkring iført en ullkledning som de tok navnet sitt etter: sufiene. Sufisme er den mystiske tradisjonen i islam, og en sufi er en som søker gudserfaring og streber etter fullkommenhet. Sufismen kan beskrives som en inderliggjøring og intensivering av tro og rituelt liv. Sufismen vokste fram tidelig i historien, og ble raskt en av islams mektigste bevegelser og har satt dype spor i religiøs tenkning og praksis. Sufi-miljøene fremmet alle former for kunstnerisk virksomhet – fra musikk og rituell dans til kalligrafi, miniatyrmaleri og arkitektur. Litteraturen, og i særlig grad poesien, fikk en helt spesiell plass, og noe av det mest nyskapende både i persisk og arabisk poesi ble til som en del av denne tradisjonen. Sufiene fører sitt budskap tilbake til profeten selv, og deres utgangspunkt var selvsagt Koranen – og deres tekstforståelse dannet grunnlaget både for menneskesyn og rituell praksis. Sufismens koranforståelse hviler på tanken om tekstens skjulte mening, dvs. at teksten har et hemmelig budskap man bare kan tilegne seg gjennom opplæring, innvielse og egenerfaring.

3. mars:

Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.

Jeg har valgt å ta for meg Buddhismen og Islam.

Den rituelle dimensjonen
Alle troende utfører handlinger som er knyttet til religionen sin, og disse handlingene kalles riter. Eksempler på slike handlinger kan være bønn, pilegrimsreise, skriftlesing og dans.
I Islam følger de rituelle bønnene (salah) som skal bes fem ganger i løpet av et døgn. De rituelle pliktbønnene skal bes i retning mot Kaba i Mekka, som er verdens religiøse sentrum for muslimene. Denne riten er også en symbolhandling, der for eksempel muslimene viser ved å berøre pannen i bakken, at de underkaster seg Allahs vilje. I Islam er bønnene en av de fem søylene, og felles for dem er at man underkaster seg Allahs vilje. Dermed er den rituelle dimensjonen veldig viktig i Islam. Jeg kan også nevne pilgrimsreisen, som også er en del av de fem søylene. En muslim må utføre en gang i løpet av livet sitt pilgrimsreisen til Mekka. Gjennom fem intense dager utfører de en rekke ritualer i og rundt den hellige byen. De tre andre søylene for å nevne dem er fasten, velferdsbidraget og trosbekjennelsen.

Innen Buddhisme er meditasjon foran en statue av Buddha et viktig ritual. De mediterer for å oppnå nirvana. Det at mange buddhister feirer Buddhas fødsel er også et minneverdig ritual.

Opplevelsesdimensjonen
For mange troende er det de religiøse følelsene og erfaringene som er det viktigste i religionen.
I Islam har pilgrimsreisen en viktig funksjon. Opplevelsen av det å stå i et globalt fellesskap med tusen andre muslimer sies å være et av de sterkeste inntrykkene en muslim forteller om etter å ha utført pilgrimsreisen. En annen side ved Islam som inngår i opplevelsesdimensjonen må være den islamske mystikken; sufismen. Der tilhengerne av denne retningen gjennomfører meditasjon, dans og sang i håp om å komme nærmere Allah. Den opplevelsen en muslim opplever ved å komme i kontakt med Allah er derfor viktig i opplevelsesdimensjonen.
I Buddhismen er opplevelse av utilfredshetens som følge av begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon. På den måten finner de ro og innsikt i seg selv, som igjen leder til nirvana.

Den materielle og estetiske dimensjonen
De religiøse følelsene jeg har snakket om kan komme til uttrykk gjennom for eksempel dans, poesi, og kunsteriske uttrykk som maleri, skulptur og arkitektur. Religioner har sine egne bygninger av betydning som er laget for religiøse formål.
I Islam er Moskeer som peker mot helligdommen Kaba i Mekka, som gir rom for felles bønn. I Islam følger også ulike former for ornamentikk, som er en kunstform spesielt rettet mot moskeer og annen arkitektur. Er spesielt ”utbredt” i teppekunsten. I Buddhismen har templer og klostre med Buddha i sentrum en viktig funksjon. Et eksempel på dette som er det mest typiske byggverket innen buddhistisk arkitektur er Stupaen. Stupaen er en tempelliknende figur med sirkler som grunnform. Sirkelen kan representere helhet og fullkommenhet, men også fred og frihet fra den materielle verden. Stupaene hører til i klosteranlegg, templer og ute i naturen.


Fortellingsdimensjonen
I Islam står fortellingene om Muhammed og profetene sentralt. Koranen er først og fremst en hellig bok om hva Muhammed forsynte, mens Hadith er sammenlikninger av fortellinger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet han hadde fått åpenbart.

Etter Buddhas død ble alle tekstene om Buddhas lære resitert av 500 munker. Alt som ble skrevet ned ble samlet til Tripitaka (”De tre kurvene”) I Buddhismen bygger fortellingsdimensjonen på den andre av ”De tre kurvene”. Den første kurven handler om disiplinen som gjelder for klosterlivet, den andre handler om Buddhas lære i form av hans taler og samtaler, og den tredje og siste rommer lengre tekster om filosofiske og psykologiske emner.

Læredimensjonen
Ut av fortellingsdimensjonen vokser ofte religionens lære.
I Islam er verden skapt av Allah, og naturlovene er hans vilje lagt inn i naturen. De sju trosartiklene er et sentralt element i islams læremessige dimensjon og lyder slik:
o Troen på Allahs enhet
o Troen på Allahs engler
o Troen på Allahs bøker
o Troen på Allahs profeter
o Troen på dommens dag
o Troen på forutbestemmelse
o Troen på livet etter døden.
Trosartiklene har Allah og hans virksomhet som sitt fokus. De dreier seg om Allah selv, hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden. Derfor handler hver av trosartiklene om viktige sider ved forståelsen av Allah i Islam.
Over til menneskesynet er mennesket Allahs forvalter, og alle skal stå i regnskap overfor Allah for sine liv på dommens dag. Kvinner og menn har som i Buddhismen lik verdi.

”De fire edle sannhetene” er en viktig del av buddhismens læremessige dimensjon. De er resultatet av Buddhas grunnleggende filosofiske analyse av virkeligheten, hvor analysen ble gjort på grunnlag av selvinnsikt og selvstendig tenkning, og ikke på grunnlag av åpenbaringer fra gudene. ”De fire edle sannhetene” er en del av virkelighetsoppfatningen. De handler om utilfredsheten (lidelsen), dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør. Årsaken til utilfredsheten er begjær, det at vi hele tiden har behov, og vil dekke disse behovene. Når vi ikke får det som vi vil blir vi utilfredse. Altså som igjen er et resultat av egoisme, hat og misunnelse. Dette fører til dårlig karma. Om vi klarer å slukke dette begjæret kan vi oppleve nirvana (frelse). Nirvana er harmoni, balanse og ro. Nirvana er det eneste evige i tilværelsen, alt annet er foranderlig. Over til menneskesynet: Mennesket har ingen guddommelig sjel, alt i mennesket er i forandring hele tiden. Menn og kvinner har samme verdi. Den buddhistiske lære er universell i den forstand at den gjelder for alle mennesker og dets tilstand omfattet i prinsippet alle mennesker

Etisk dimensjon
Allah åpenbart sin vilje, for at flest mulig mennesker skal gjøre det rette, slik at de kan leve et godt liv. I Islam finnes denne veiledningen først og fremst i Koranens tekster og i profeten Muhammed, som er et forbilde for muslimers liv. På dette grunnlaget organiseres den islamske etikken i fem grunnlegende kategorier: Hva som er…
1) Påbudt
2) Anbefalt
3) Nøytralt
4) Frarådt
5) Forbudt

I Buddhismen er rett praksis/moral en del av den åttedelte veien. Den inneholder bl.a. all etikken (regler for munker og nonner) om hvordan de skal leve. Rett moral begynner med talen, som følger naturlig etter tanken. Dermed festes oppmerksomheten på handlingene. Her er målet at man ikke skal la seg styre av grådigheten og begjæret når man handler. I dette inngår de fem forbud, som tilvarer de fem første løftene i ordinasjonen: forbudene mot å ta liv, mot å ta det som ikke blir gitt, mor forbudt seksuell aktivitet, mot urett tale og mot berusende drikker.

Sosiale dimensjonen
I Islam kan jeg trekke fram en av de fem søylene som berører denne dimensjonen. Muslimer som har formue over et visst nivå, plikter å gi 1/40 (2,5%) årlig til dem som ikke har nok å leve av. Dette kalles velferdsbidraget. Dette fører til en viss overføring av midler fra de rikeste til de fattigste og berører dermed også den sosiale dimensjonen
Familien er ifølge Islam den grunnleggende enheten i samfunnet, og familien er derfor sentral i islams sosiale dimensjon. Ekteskapet er både en rett og en plikt
Moskeene er samlingssteder for felles bønn, først og fremst for fellesbønnen om fredagen. Mange moskeer fungerer også som samfunnshus med en rekke sosiale funksjoner. Alle muslimer utgjør ett stort fellesskap.

I Buddhismen kan fellesskapet deles inn i fire grupper: Ordinerte munker og nonner, og leke menn og leke kvinner. Lekfolk gir gaver til munkene. Det er et ritual som viser en viktig side ved det sosiale livet i buddhismen. Munkene har forpliktet seg gjennom ordinasjonen til å bruke alle sine krefter på å praktisere religionen, og skal derfor ikke arbeide for å produsere sin egen mat. Lekfolket er med på å gjøre dette mulig for munkene gjennom å gi dem gaver og bidrar op den måten til munkenes innsats.

2. Februar:

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden osm tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

Vår verden kan altså virke kjedelig. Mye er fastlagt på forhånd, som skolegang, jobb, plikter osv… Samfunnet vi lever i er så trygt så det skal mye til å vippe oss ut av denne rekken. Det finnes få onde krefter som vi vanlige mennesker kan bekjempe. Det er på en måte fjernt for oss. Vitenskapen har vist at universet er mer eller mindre mekanisk oppbygd og Nietzsche har sagt at ”Gud er død”. Mange tenker kanskje at det ikke er mye igjen i denne verden av mystikk og spiritualitet?

Av den grunn vender mange seg bort fra alt dette. De vil oppleve en annen verden, en verden full av troll, aliens og mystiske verdener. Veien til dette er bøker, PC-spill, film osv… I f. eks. Harry Potter bøkene kan man være med på hekseri og bekjempelse av onde krefter. Noe av det samme finner man i online-spillet ”World of Warcraft”.

De siste tiårene har det kommet en slags nyreligiøs bølge, som tilbyr noe mer enn den verden vi har begynt å kjenne som altfor preget av materialistiske verdier. ”Gud er død”-problemet har de løst ved å hente inspirasjon fra annerledes religioner og trossamfunn og moderne psykologi og fysikk.

På en annen side har man de som ikke ser noe gærent i denne ensrettede materialistiske verden. De tenker f. eks. på å tjene masse penger og få status i samfunnet. De er glad i denne verden og alt den har å tilby. Slike ser kanskje på de verdensfjerne som noen idioter.

Til alle tider har det vært dette skillet mellom mennesker. F. eks i antikken hevdet Platon at den materialistiske verdenen vi ser er bare etterlikninger av en ideeverden, som han mente var fullkommen og uforanderlig. Hans elev aristotelses mente derimot at vi burde holde oss til den verden vi ser her og nå.

1. Januar:

Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.




Jeg har valgt å tolke Bergprekenen. Teksten er så lang, så hvis du er interessert i å lese står den i matteusevangeliet, kap. 5-7

Teksten hører hjemme i kristendommen, og er hentet fra Matteus-evangeliet, en av fire evangelier som beskriver Jesu liv, hans siste dager, døden ved korsfestelsen og oppstandelsen. Bergprekenen er trolig skrevet av Matteus eller en av elevene hans mellom år 70- og 80 e.kr. Jesus gir her en ny tolkning av de gamle lovene og profetene.

På en av reisene til Jesus, taler han til folket fra et berg. Noen temaer han tar opp er:
- Man skal gjengjelde ondt med godt: ”om noen slår deg på høyre kinn, vend også det andre til.” Han går altså bort fra ”et øye for et øye” (hevn)-metoden.
- Man skal ikke dømme ”dere skal selv dømme etter den dom dere feller over andre.” Altså er det bare Gud som kan dømme.
- Jesus mener den gylne regel er loven og profetene i en sum.

Bergprekenen tar opp symboler som ”salt” og ”lys”. Saltet symboliserer menneskene. Om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Jesus omtaler menneskene også som ”verdens lys”. Med dette mener han at lyset fra hvert enkelt menneske skal skinne for de andre menneskene i verden, slik at de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen.

Teksten har hatt betydning for kirkens lære så vel som for enkeltpersoner. Den russiske forfatteren Leo Tolstoj tolket den bokstavelig og lot den være grunnfjellet i sin lære. I hans kristne anarkisme ser vi derfor at konsekvensen av at man ikke skal dømme er at domstolene går bort, og det samme med militæret og politiet siden man skal gjengjelde ondt med godt, altså ikke gjengjelde vold med vold. Denne ikke-voldslæren har hatt stor betydning for Gandhis frigjøringsbevegelse i India og Marthin Luther Kings og afroamerikanernes borgerettskamp i USA.






"Den siste Nattverd" av Leonardo Da Vinci

Den siste Nattverd er malt av Leonardo Da Vinci, og henger i Santa Maria delle Grazie i Milano. Som bildet antyder, befinner vi oss i kristendommen. Maleriet er fra en scene i bibelen, fra det nye testamentet. I midten av maleriet sitter en mann med langt brunt hår. Han har på seg en rød drakt med en grønn kledning. Det er denne mannen som skal forestille Jesus. Rundt Jesus sitter 12 disipler. De ser redde ut, og unngår på en måte mesteren sin. Maleriet forestiller øyeblikket Jesus sier til disiplene sine:

Now when the even was come, he sat down with the twelve.And as they did eat, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?And he answered and said, He that dippeth his hand with me in the dish, the same shall betray me.--Matthew 26

Disiplene reagerer alle med redsel med tanke på at noen skal bedra deres mester ved spisebordet. Kvelden før Jesus ble bedratt av Judas, en av disiplene, samlet han dem sammen for å spise, og fortelle dem at han viste hva som skulle skje og vasket føttene deres. Det at han vasket føttene deres symboliserte en gest der alle var like under samme øye under Gud. Når de spise og drakk sammen, gav Jesus disiplene instruksjoner om hvordan de skulle spise og drikke i framtiden, til minne om han.

I bildet kan man tydelig se at Jesus og døperen Johannes lener i hver sin retning og danner en ”V”, som er det gamle symbolet for det kvinnelige, og det danner deler av bokstaven "M", noe som skal tyde på at Leonardo Da Vinci satt med kunnskapen om at Jesus egentlig var gift med Maria Magdalena, en av de som fulgte læren hans.